En modell for kommuner
Kommunene har lite penger, men stor bygningsmasse. Der ligger muligheten.
Kommunene har lite penger, men stor bygningsmasse
Eldrebølgen har startet, og mange kommuner er på etterskudd. Behovet for lettstelte boliger med livsløpsstandard vokser raskere enn det bygges nye. Samtidig er kommuneøkonomien stram.
Men kommunene sitter på noe annet: bygninger. Nedlagte legekontor, gamle skoler, tidligere institusjonsbygg og andre offentlige bygg som har mistet sin opprinnelige funksjon, men som fortsatt har solid konstruksjon, ferdig opparbeidet tomt og infrastruktur på plass.
Vår forretningsidé er å overta slike bygg og utvikle dem til seniorboliger etter TEK17-standard – og la den lave inngangskostnaden komme kjøperne til gode gjennom en lavere utsalgspris.
Hvorfor gjenbruk gir lavere pris
Konkurrenter som bygger helt fra bunn på tradisjonell måte må betale for tomt, grunnarbeid, grunnmur, bæresystem og tak før første vegg er på plass. I et gjenbruksprosjekt finnes dette allerede.
Det som gjenstår er å bygge huset opp på nytt innvendig: ny planløsning, nye vinduer, ny isolasjon, nye tekniske anlegg og nye uteplasser. Resultatet skal holde samme standard som et nybygg, men kostnaden inn i prosjektet er lavere.
Ambisjonen
Der tradisjonell nybygging kan kreve i størrelsesorden 3,3 millioner kroner for en leilighet på 50 m², er vår ambisjon å kunne tilby en tilsvarende bolig for rundt 2,3 millioner kroner.
Det er denne forskjellen som gjør modellen interessant – både for kommunen som eier bygget, og for den eldre som skal kjøpe boligen.
Om tallene
Beløpene over er en ambisjon og et regneeksempel, ikke et pristilbud. Endelig pris avhenger blant annet av overtakelsespris, byggets tekniske tilstand, prosjektering, finansiering og endelig kostnadsberegning. Bindende priser fastsettes først når prosjektet er ferdig prosjektert og kostnadsberegnet.
Hva kommunen får igjen
- Et bygg uten funksjon blir tatt i bruk igjen, i stedet for å stå tomt og koste penger i vedlikehold
- Nye boliger med livsløpsstandard og universell utforming, uten at kommunen selv må være utbygger
- Flere eldre kan bo hjemme lenger, noe som kan dempe presset på kommunale pleie- og omsorgstjenester
- Større eneboliger frigjøres til barnefamilier og tilflyttere
- Eldre innbyggere kan bli boende i bygda i stedet for å flytte til større tettsteder
- Gjenbruk framfor riving og nybygging gir lavere klimafotavtrykk
Slik jobber vi
- Dialog og konseptvalg. Vi presenterer et konkret konsept for det aktuelle bygget, og kommunen tar stilling til om det skal ligge til grunn for videre forhandlinger.
- Teknisk kontroll. Byggets tilstand, muligheter og begrensninger kartlegges.
- Detaljprosjektering og kostnadsberegning. Planløsning, leveransebeskrivelse, finansiering og endelig kostnad avklares.
- Gjennomføringsavtale. Først da inngås bindende avtale om overtakelse og gjennomføring.
Boligene prosjekteres med utgangspunkt i Husbankens krav og kvaliteter for tilgjengelige og aldersvennlige boliger, slik at kjøperne kan undersøke Husbankens låneordninger og kommunalt startlån der vilkårene er oppfylt.
Modellen er ikke ny – men den brukes for lite
Lillehammer kommune har gått foran med et eget prosjekt på Vingnes, der leiligheter selges til en langt lavere pris enn i det ordinære markedet. Prosjektet har fått oppmerksomhet langt utover kommunegrensene.
Kommentator Jostein Hernæs i Gudbrandsdølen Dagningen har oppfordret alle landets kommuner til å følge Lillehammers eksempel.
- GD: Her skal leiligheter selges til halv pris
- GD: Det herligste spleiselaget av alle – kommentar av Jostein Hernæs
Bygdahusvegen 15 i Kvam er vårt første prosjekt etter denne modellen. Vi mener den treffer tiden godt, og at den lar seg gjenta i mange kommuner.